Kjære Lars,
Du vett alt, alt som skjer
Du plukke meg opp når eg har ramla ner
Du får meg trygt i land når eg har havna i hardt ver
Trudde aldri någen skulle riva muren ner
Det sto en mur der
Mellom lykken og meg
Så tog du muren ner
Evig kjærlighet
Evig kjærlighet
Takk for at du er min. Jeg elsker deg.
- Din Pia
Jeg tar aldri utfordringer, men siden min elskende Bella utfordra meg så må jeg bare bøye meg i støvet og sette i gang.
1.skriv 10 ting om deg selv.
2.Legg ut et bilde som er et av dine beste minner. fortell om det.
3.legg ut et bilde du liker, fortell hvorfor.
4.Også et bilde du ikke liker, og fortell hvorfor du ikke liker det.
5.Utfordre 5 til.
Jeg hater rot
Jeg elsker venna mine over alt, spesielt jentene som alltid er der
Jeg liker å bo i Oslo, men savner Trysil noen få ganger
Jeg er skikkelig pappajente, og trenger hans godkjennelse til det meste
Jeg har en enormt stor familie som jeg aldri kunne klart meg uten
Jeg takker Lars for at han har hjulpet meg tilbake etter en tung tid
Jeg skal en vakker dag finne en kur for kreft
Jeg tenner sterinlys hver kveld rundt sju
Jeg stortrives både på skole og jobb
Jeg er altfor gla i søtsaker
Dette bildet er fra russetiden, og en det er en tid som får meg til å smile. Alle de beste folka jeg veit om, henger sammen i en mnd og bare fester og koser seg. En herlig tid!
Dette henger sammen med det istad. Bildet er fra jula 08 hvor vi fire jentene var samlet hos Lene på pepperkakebaking. Det var en kveld fylt med latter, spising og historier. Hver gang jeg ser bildet så varmer hjerte mitt.
JEG FØLER VIRKELIG IKKE NOE SAVN. Dumme, stygge skinne som jeg hadde etter ulykken. Den var vond, varm og i veien. Aldri mer!
Da får jeg vel prøve å utfordre noen da. Jeg tror vi satser på disse;
hannemadeline.blogg.no
lelelene.blogg.no
ceeecilieee.blogg.no
superlana.blogg.no
hildorado.blogg.no/
Have fun!
Akkurat i dette øyeblikk så begynner jentene og samles hos Katrin. I følge tradisjonen så vil jeg tro at det er levende lys, dekket bord og mye latter. En pils blir sprettet og noen tar opp vinflasker. Snart kommer det mat på bordet. Latteren fortsetter i mange timer til. Ved halv tolv reiser de festglade jentene ut i fjellet og danser natten lang. Før de fortsetter på et nash og før de imorrå våkner opp med kraftig skallebank og stikker på Shell og kjøper burger. Jeg skulle så utrolig ønske jeg var med.
Istedet sitter jeg i leiligheten etter en lang og hektisk dag på jobb. Jeg har levende lys, musikk og en sovende kjæreste. Jeg som vanligvis synes leiligheten vår er koselig når lysene er tent og roen har senket seg, klarer ikke å kose meg i kveld. Jeg vil hjem til Trysil og mest av alt så vil jeg være med å feire Katrin sin bursdag. Istedet blir det en rolig og tidlig kveld for meg. Håper iallefall jentene koser seg og nyter kvelden!
I leiligheten nå lufter det sjokoladekake. Skulle være lur og lage i hjerteform, men var nok litt for mye røre for nå har den stått inne snart 30 min for lenge og har hevet langt over formen. Får håpe den smaker godt da! Har også lagd skoleboller i dag. De skal straks settes inn i ovnen. Kakemoms er jeg. Egentlig skulle jeg bare bake i dag siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre. Men så ringte mamma og sa at Anne og Katrin skal til Oslo imorrå, og hvem fyller år nettopp imorrå? Jo, det er Katrin! Min eldste barndomsvenninne og som har vært med meg gjennom tykt og tynt. Så da hadde jeg en unnskyldning til bakingen også. Gleder meg til de kommer imorrå. Den uka her blir bra. Martin kommer. Det samme gjør Iselin og Silje og jeg skal begynne å jobbe igjen. Skal til legen imorrå, så håper på å få klarsignal. Skal la dere vite hvordan det går.
Nå må jeg stikke og se på kaken, også venter Akutten på tv. Sterinlys er tent, og nok en kosekveld er i gang i Herslebsgate 11. GOD KVELD!
Slik skulle kaken bli, men det skjedde dessverre ikke.. Tror vi dropper bilde for å si det slik.
Jeg beklager at bloggskrivinga har blitt så nedprioritert denne høsten. Føler jeg starter hvert innlegg med dette, men nå skal jeg virkelig skjerpe meg. Kan ikke love innlegg hver dag, men noen ganger i uka skal jeg prøve å få til! Jeg er forresten utrolig ydmyk over at det fremdeles er over 100 personer her inne her dag og sjekker. Det varmer. Så takk skal dere ha, alle sammen.
Så hva er årsaken til at jeg ikke har blogga noe nå da? Jeg har jo alltid en eller annen unnskyldning som handler om tid, og jeg må nok dessverre dra den nå også. Tiden strekker ikke til, og da blir dessverre bloggen som blir nedprioritert. Likevel handler ikke dette “avbrekket” mest om tid. Det handler om motivasjon og motgang og medgang. Det har skjedd så mye i det siste. Mye er bra. Jeg har hatt operasjon og blitt kvitt alt metall i kne! En operasjon jeg har gleda meg sykt til. Alt gikk bra, og jeg kasta krykkene etter en uke til alles irritasjon. Jeg hater å innrømme det, men de fikk nok rett. Nå har jeg nemlig trolig dratt på meg et smertesyndrom.. At man aldri skal lære. Legen venter på tirsdag, og da får han se på det, pluss fjerne noen sting. Nå er jeg så klar for å legge alt om ulykken bak meg, og med det så vil jeg også at skadene skal bli lagt igjen i fortiden. En dag kommer jeg dit.
I Oslo eller står alt supert til. Jeg stortrives i leiligheten min sammen med elskverdige samboer, Lars. Måten han har vært på før, under og etter operasjon kan ikke beskreves med ord. Hjertet mitt er varmt bare jeg tenker på han. Lars har tatt meg med opp til himmelen og der håper jeg vi skal bli lenge. Vi har til og med skaffa oss et avlaster- barn 20 timer i mnd. Greit for økonomien og koselig til de grader. Jeg jobber også på G-Sport i Torggata, og jeg har bare en ting og si om det; JEG ELSKER DET. Det er en super gjeng å jobbe med, og alle er så flinke til å inkludere meg. Jobben i seg selv er morsom og jeg gleder meg til hver arbeidsdag. Ikke alle som har det slik så er glad jeg trives så godt. Skolen er også super. Jeg henger litt etter med lesningen, men alle oppgavene hittil har gått bra, så lesingen tar jeg etterhvert. Skal ut i praksis etter jul, så nå driver vi og øver i øvelsesavdelingen. Der bytter vi på å være pasient og sykepleier. Kjempe lærerikt!
Dessverre er det slik at ei som står meg nær, har blitt alvorlig syk. Når jeg blir stor skal jeg kurere alt som heter kreft og jeg skal sørge for at ingen skal lide under denne mer! Det er en utrolig fæl sykdom, og selv om det begynner å se mørkt ut, så nekter jeg å gi opp. Uten håp har man ingenting, så jeg mener man skal klamre seg til håpet så lenge det finnes. Når slike ting skjer, og man er milvis fra den gode trygge familien sin og vennene som har vært der i alle år, så er det godt å vite at man har noen i nærheten også. Jeg er så glad for at Beate har blitt ei skikkelig god venninne. Godt å ikke tenke på å gå til skolen og måtte spille skuespill på en slitsom dag. Har også fått mange andre gode venner, og det er jeg evig takknemlig for. Godt å vite at man ikke er alene. Men kanskje hovedårsaken til at jeg føler meg trygg her, selv milvis borte fra “alle” kjente og kjære er enkel. Den skyldes Lene og Lars. Selv om jeg ikke ser Lene så ofte så veit jeg at hun er utenfor døra mi med engang jeg trenger henne. Hun er virkelig ei venninne jeg ikke kunne klart meg uten. Jeg tror også at når tidsskjemaene våre blir litt luftigere, så vil vi treffes oftere. Det lever jeg iallefall i håpet om!
Så har vi Lars da. Han som dere får skryt om i alle innleggene mine. Han er som jeg sa litt tidligere i dette innlegget, en utrolig trygg og stødig person for meg. Uten han hadde jeg ikke klart meg halvparten så bra. Han holder rundt meg når jeg gråter. Han ler og tuller med meg når jeg er glad. Han lager mat når jeg er sulten. Han overrasker meg med romantiske kvelder. Dette er alle fine ting, men kanskje det viktigste Lars gjør er at han får meg til å føle meg levende. Han gir meg lyst til å le, og lyst til å se løsninger på alt som kommer min vei. Uten Lars hadde jeg ikke vært den jeg er nå. Jeg vil alltid være takknemlig for det, elskling, og det håper jeg du veit. Du er mitt hjerte. Takk.
Med disse ordene kryper jeg under dyna og inntil min kjære. Jeg tar turen til drømmeland. Der er alt fint og trygt, og sykdom er ikke-eksisterende. God tur : )
Æ såg at det va vondt for dæ
men natthimmelín i mæ villa itj gi dæ ro
og blikket ditt som ailltid va varme og smil
rainn over av tåra, av skuffelse og tvil
